Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Storefri er invitert hjem til Wayne. Storefri skal bo i rastafarihus. Hos Wayne sin tante. Vi skal ut i bushen og finne mat. Vi skal lage kjøkkenartikler av ting som gror på trær. Etter en time i et trangt, svett baksete med Morna på fanget er undertegnede og resten av Storefri crew fremme i Barroullie. Speakeasy's fødested.

Storefri hjemme hos tanta til Speakeasy

Et lite tettsted. Den første som møter meg i døra er en 4 år gammel jente. Hun blir litt redd når hun ser meg. Hun har aldri sett en hvit mann før, forteller Wayne. Dette er med andre ord ikke akkurat turistby nummer én.

Fansen lot ikke vente på seg i Barroullie

Barroullie er i utgangspunktet en fiskerlandsby. Men jeg tror de også kunne ha tjent gode penger på turisme. Junkie-turisme. 300 meter nord for hovedgata i Barroullie begynner nemlig hagebruket. Der dyrkes cannabis og marihuana over en lav sko. Dette er like naturlig her, som for oss å gro persille i hagen. Og etter innhøstingen, som forøvrig skjer kontinuerlig, må kvaliteten selvfølgelig testes. Storefri blir invitert hjem til en av "jordbrukerne" som nettopp har høstet et kilo. Det er klart vi kommer.

Erfaren jordbruker

Vi lar imidlertid de innfødte selv stå for kvalitetssjekken. Vi takker høflig nei når vi blir tilbudt jointer på størrelse med sigarer. Vi nøyer oss med å inspisere urtene visuelt mens vi inntar melk fra nyplukkede kokosnøtter.

Morna eksperimenterer med alternative inntaks-
metoder for cannabis. Ingen effekt ble observert.

Resten av dagen går med til å lage kjøkkenartikler. Vi finner et kalabash-tre der det gror kalabasher på størrelse med basketballer.

Her vokser salatboller på trær

Kalabash er ikke en frukt, sier Wayne, det er bare en greie som vokser på trærne. Man kan ikke spise dem. Men de er bra å ha mat i. Wayne lærer oss å lage fruktfat og salatboller av kalabash. Han fungerer godt som håndverksinstruktør også.

Morris har fulgt med i timen og karver seg en salatbolle

Men en seilers virkelighet er brutal. Vennskap oppstår lett, og når man endelig har kommet "inn under huden" på mennesker man liker godt, er det på tide å seile videre. Speakeasy mønstrer av Storefri på St. Vincent, etter tre ukers hyre. Det er ikke uten vemod vi forlater Blue Lagoon bay med en kjær kamerat stående igjen og vinke på brygga. Takk for nå, Speakeasy!

Dees

dees@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

...og til slutt en hilsen spesielt til våre kvinnelige lesere:

Vi har begynt å få farge...(før/etter bilde)

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]