Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Vi har forlatt Tobagos idyll til fordel for øyene lenger nord. Storefri har igjen frisk vind i seilene, og vi har fått gjester. Det blir folksomt på Storefri i tiden som kommer, men heldigvis har S/Y Storefri fått seg en kompis. S/Y Lua og Storefri har funnet tonen, og vi skal seile sammen videre nordover.

Tiden på Tobago har bydd på fantastiske forhold for dykking, snorkling og strandliv, og vi har boltret oss i glassklart vann hver dag. Men tiden for å forlate surfebølger og koraller har kommet. I frisk vind setter vi kursen nordover.

Siden karnevalet på Trinidad har vi vært mye sammen med en annen norsk båt med Martin og Jørn ombord. Jørn har forlatt skuta for en stund, og Martin er blitt det svenskene kaller "ensam seglare". Storefri vil i tiden fremover være alt annet enn en ensam seglare, åtte personer er vel i grenseland for hva som er mulig å stue vekk på Storefri. Heldigvis for oss er Martin langt fra en ensom særing og han tilbyr oss hjelp til å pakke vekk gjestene på S/Y Lua.

Martin og Morna med Lua på snei

Vår første gjest, engelske Tony, skal plukkes opp på St. Vincent. Vi har vært der før, og vi tenker på vår venn Wayne som vi forlot der på øya. Hva gjør han? Hvor er han?

På vei til St. Vincent foretar Storefri et eksperiment. Det er jo snart eksamenstider hjemme, og i solidaritet føler vi at det er på tide med en liten eksamen ombord også. Spørsmål: Kan to landkrabber gjøres til sjøulker på et halvt år? Eneste måte å finne svaret på er å putte to (tidligere) landkrabber, Ali og Dees, ombord på Storefri og be dem seile til St. Vincent. Alene. Uten hjelp fra sine to sjøulkvenner. Vi seiler med Lua.

Alene? Til St. Vincent?!!!

Det går glatt. De kommer frem til St. Vincent med overbevisning. Eksamen er bestått. Landkrabbestempelet er for evig og alltid fjernet fra deres panner.

Vi ankrer opp på St. Vincent. Inne på stranda står det  en å vinker. En høy rasta. Hva i ...? - WAYNE?! Is that you?
Den første mann vi ser på øya viser seg å være vår gode venn (se reisebrev nr. 15 ). Gjensynsgleden er stor. Gamle gode historier blir enda bedre utover kvelden.

Gjensyn med en god venn

Tony kommer ombord. Han er fra England. Og ikke spesielt sjøvant. Han får sin dåp med kuling i trynet. I tillegg lekker noen av dieselkannene på dekk og legger en god eim av diesel ombord. Tony er mer enn fornøyd når ankerdrammen hives nedpå ved ankomst St. Lucia. Og tar gjerne en ekstra.

Sjøsyke, gjør deg blek...

Endelig. På St. Lucia ankommer de tre siste gjestene, og Lua og Storefri er fulle. Nå skal de få et innblikk i en langturseilers hverdag. Kanskje kommer de også hjem med en aldri så liten drøm unnfanget i bakhodet. Iallefall, de er med å deler litt av vår virkeliggjorte drøm, deler opplevelser og minner. Det er en viktig del av det de tar med seg hjem. Også tar de jo med seg en aldri så liten brunfarge...

Hmmm? Hvem av disse er på besøk?

Pssst... Morna, det er kun tre måneder igjen av ferien...
(før/etter bilde)

Morna

morna@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]