Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Dees har mønstret av Storefri. Det er rart å skilles med en en god venn som man har delt så mye med. Hvorfor han dro vet vi ikke helt sikkert. Vi har flere teorier. Noen er bedre enn andre. En går ut på at Dees kun kan klippe seg hos sin faste frisør i Oslo.

Lorèal, fordi mitt hår fortjener det beste.

En annen teori går ut på at det sitter en søt jente i Sverige og venter på ham, mens en tredje og noe mer troverdig teori går ut på at kakkerlakkene ombord har psyket han ut. Og jeg må si at de ser ut til og trives her ombord. Tross vår noe fientlige holdning. Vi forsøker å slå dem i hjel alle som en. Men de lar seg ikke skremme, og nei da. De blir bare flere og flere. 

WANTED: Mr.Kakkerlakk

Men så her om dagen ble de plutselig borte. Vi trodde vår storstilte ''Kakkerlakker ut av Storefri'' kampanje endelig hadde fått disse dyrene til å ta til fornuft. Alt er i skjønneste orden. Så en dag begynner det å lukte. Dette var før Dees dro, og vi trodde det var hans køye eller skittentøy som luktet. Det tror vi i noen dager inntil en kveld da det blir så ille at Dees velger å sove ute. Vi aner ugler i mosen. Det er det ikke. Derimot er det x antall istykkerrustede hermetikkbokser under køya hans. Dees, vi må bare få be om unnskyldning. Vi mente ikke å beskylde deg, og håper ikke det er derfor du dro.

Best før????

Med ett forsto vi hvorrfor kakkerlakkene hadde forlatt oss. Miljøet ombord var rett og slett for dårlig. Vi ser for oss hvordan de har marsjert høytidelig ned ankerkjettingen i protest.

Men så vel er det ikke. Allerede dagen etter at vi har vasket under køya er kakkerlakene tilbake. Vi ser litt oppgitt på hverandre. Vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi føler at vi har tapt.

To kompiser

Men aldri så galt.... Bunkringen på Martinique går som en lek. Vi bærer ombor rubbel og bitt, og bryr oss ikke med å ta av papp og papir. Kakkelakker er egentlig bare et problem inntil du har fått dem ombord. I tillegg til mat og drikke, har vi bunkret over 200 liter diesel. Turen tilbake er lengre og mer krevende. Vi har derfor bunkret mer enn sist. Problemet er å få plass til alt. Og JA, vi har husket dopapir.

Avgang om en time

Og så har vi lykkes å få tak i en ny Dees. Han heter Christian, og skal seile med oss til England.

Vindutetteren Christian

Morris

morris@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Slik vi husker han

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]