Irskesjøen er kjent for å by på ruskevær. Men Storefri har latt motoren gå i vindstilla helt fra Kinsale i sør opp til Belfast i nord. Belfast er blitt et varmt minne med varme mennesker.

Det er alltid spennende med nye steder en ikke har vært før. Enda bedre er det om en kjenner noen på stedet som kan vise en rundt. Best av alt er likevel å bli tatt imot med åpne armer av en hel bøling familie en ikke har sett på mange år. Undertegnede  har sine familierøtter på morsiden godt plantet i og rundt Belfast, og Storefri har blitt vartet opp og ned i mente av onkler, tanter, fettere og kusiner - alle mer eller mindre en del av the Mc Alister Clan.

Oldefar Mc Alister

Vi blir med tante og onkel til Carrick Fergus Castle, nordøst for Belfast, der slag etter slag har vært utkjempet mellom skotter, irer, normennner, og gudvethvem. Jeg får vite at Mc Alister klanen opprinnelig kom fra Skotland og at Skottene en tid erobret Carrick Fergus Castle samt ellers plyndret sauer i Irland. Sauene på den tiden må ha vært rike.

Anyone for a game of chess?

Hmm...uansett hvor jeg går mine forfedres fotspor i sømmene, ender jeg opp med enten brutale og hensynsløse vikinger på farsiden, eller simple sauetjuer på morsiden. Således ville det bare ha vært naturlig om jeg skulle ha dengt de innfødte, gjort kål på all buskap, og rasket med meg hver eneste møy på hvert et sted Storefri har kastet anker rundt om i Atlanteren det siste året. Bare synd  jeg ikke har innsett dette litt før.

Hvoj stanhafti ej du'a?

Nord-Irland har hatt sine uroligheter opp igjennom tidene, og motsetningene mellom katolikker og protestanter har vært mange og med tragiske utfall. Fredsprosessen de siste årene har endelig ført til roligere forhold, men stemningen i enkelte områder er fortsatt anspent. Julimåned er tradisjonelt en tid da det rasles med sablene og den probritiske Orangeordenen går i tog for å markere sitt ståsted. Forsåvidt greit nok, hadde de bare ikke insistert på å marsjere gjennom de mest katolske områdene der de provoserer enormt med sin tilstedeværelse. IRA på sin side er høyst i levende live og med sine mange små forgreninger hender det  fortsatt at små fraksjoner handler på egenhånd og lar bomber gå av i offentlige strøk.

Skolepatruljen marsjerer igjen

Men irer flest er fredelige og veldig vennligsinnede uansett bakgrunn. Det er synd at to små minoriteter kan opprettholde hatet og provosere hverandre slik at en hel nasjon får lide.

Onkel har fiiin bil, en Wolseley anno 1955.

Etter mange hadet-klemmer og farvelvink forlater Storefri Belfast og the Mc Alisters med Skotland som neste reisemål. Farvannet mellom Irland og Skotland er meget strømt, og vi har opptil 11 knop på GPS instrumentet vårt mot normalt 4,5 knop når vi går for motor. Den første skotske jord vi setter bena på er et landlig sted ikke langt fra innløpet til Caledonian kanalen.

Åssen tru'ru avlinga blir i år'a, Bjarneeee?

Ali

ali@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]