Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Skotland er veldig annerledes fra det Storefri har sett det siste året. Klimaet er kaldere, nettene kortere, og dyrene i sjøen er helt annerledes fra hva er blitt vant med i Karibien. Det er også tynnere befolket her på vestkysten, men folk er vennlige. Storefri nyter de siste ukene av turen kanskje mer intenst enn tidligere.

Vi putrer innover en fjord som får oss til å tenke på gamlelandet. Grønnkledde fjellsider og vill natur får oss nesten til å felle en tåre. Om det er en tåre for gjensynsglede, eller for at turen snart er over skal være usagt.

Glade gutter gråter ikke

Det er lenge siden vi har fisket. Vi bestemmer oss for å prøve lykken. Vi finner frem harpen som har ligget ubrukt siden vi forlot Norge, ser oss ut et sted hvor det sikkert er fisk, og kaster snøret uti. 10 minutter senere spreller 10 småfisk i en bøtte. Dette er de minste fiskene vi har fått på et år. Åja, det er sant, vi er jo snart hjemme... - fangsten er allikevel kjærkommen.

Makrell uten tomat

På vei opp fjorden ser vi masse sel, nok en påminnelse om at vann temperaturen ikke er hva den var. I Fort William entrer vi sluseporten ved høyvann, forskjellen er mange meter her i Skotland. Vi lærer oss fort teknikken i slusene og Storefri er snart virkelig på høyden. Vi beveger oss opp i det skotske høylandet. Heldigvis har vi høydetrening fra Andesfjellene i Venezuela friskt i minne, så vi slipper det vanlige problemet med høydesyke her i det skotske høylandet, 33 m.o.h.

En tid gikk det oppover med Storefri

Kanalen som går fra Fort William på vestkysten til Inverness på østkysten går gjennom Loch Ness. Denne innsjøen er kjent for sjømonsteret Nessie. Vi tror jo ikke på slike skrøner, allikevel er vi alle sammen påfallende interessert i sjøens overflate. Kameraene ligger parate, selv om vi vet at det er ytterst få som har sett sjøormen.

Etter noen timers intens speiding går vi lei. Vi gir opp å få blinkskuddet. Det er da det skjer. Jeg sitter og halvdøser på rorvakt. Plutselig snøfter og brøler og plasker det ved siden av båten. Ut av intet kommer en diger sjarmerende skapning opp på siden av båten. Hvem er det som kaller dette for monster? Jeg og Nessie fikk øyeblikkelig god kontakt og vi fikk lov til å ta et bilde, som minne.

 
Monster?!! Hun er jo søt jo!!!

Vi kommer frem til Inverness og hjemlengselen begynner å komme, så vi setter kursen over Nordsjøen så fort som mulig. Hjem til brunost, mor og blåøyde jenter.

Morna

morna@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]