Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Det er karnevalstid i Trinidad. Helt om natten - helt om dagen. Det er det som gjelder nå. Storefri er på plass i god tid i Trinidad for å komme i karnevalsstemning. Det samme gjelder for en drøss andre skandinaviske seilere.

Jouvert kalles natt til karnevalsmandagen. Midnatt kvelden før møter vi, og vi skal delta i denne fantastiske festivitasen. Kolonien av skandinavere er blitt en gjeng av indianere, røvere, stammefolk og banditter klare for å gjøre karnevalet. I vårt lille tilholdssted blir vi griset inn i kroppsmaling. Noen blir kunstnerisk utsmykket, mens andre blir ofre for ren kjemisk krigføring.

Morna, tilbake i barndommen.

Dette er karneval for folket, og alt er så spontant som mulig, - ingen koreografi, ikke noe program å følge annet enn å danse, danse, danse rundt i gatene til de sugererende rytmene. Hele natten danser vi. Vi følger etter en stor bil med mange høyttalere på. Et øyeblikk ser jeg for meg alle folkene istedet ikledt røde og blå kjeledresser og duskeluer. Et slags "deisjavo". Jeg slår tanken raskt i fra meg, og har det heller moro.

Morris, ferdig med karnevalet og klar for dynga!
(bildet er delvis arrangert)

Trinidaderne elsker karnevalet sitt og de elsker å danse. De danser gjerne en dans som kalles wining.  Første gang jeg så fenomenet var jeg ikke sikker på hva jeg skulle tro. Det så i alle fall dristig ut. Kort fortalt så danser jenta magedans med nedre del av ryggen inntil gutten. Straks paret har funnet rytmen, ruller hoftepartiene synkront rundt og rundt i svimlende bevegelser. Jeg kan ikke la være å tenke på en strofe fra Kjell Aukrust;
"...unnfanget i trettende vers av Tomtegubben går i ring under Ravnkloas lystbåtsseilforenings julebord."

Wining - en dans for svingende!

Det tok litt tid før jeg tok mot til meg og prøvde å wine. Og det var slett ikke jeg som tok initiativet, - jentene her er ganske frekke. Mine norske stive hoftebevegelser overbeviste nok ikke jenta. Vi fant aldri rytmen, og hun forsvant like fort som hun dukket opp.

Wining to the ground er for viderekomne. Da er jenta ned på alle fire mens hoftene stadig ruller og snor seg til musikken. Synet kunne få en stakkars nordboer til å sette kaffen i halsen. Litt forskjell på hva som regnes som dristig her og hjemme.

Det offisielle karnevalet forgår på tirsdagen. Det er det glitter og stas, overdådige kostymer, fargesprakende fjærdrakter.

Dees var særdeles godt forberedt til karnevalet...

...og Morna likeså!

De tøffeste av de tøffe er med å feirer natt og dag fram til tirsdag kveld, bare avbrutt av kostymeskift.

Helter om dagen

Ali

ali@storefri.no

(pek på bilde med musa)

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]