Sao Vicente, Kapp Verde øyene, 29. november 1999
Skrevet av MornaKanariøyene.
Definisjonen på syden for solkåte nordmenn. Storefri har vært en uke i Las Palmas,
Grand Canaria. Hva har vi fått med oss. Bortsett fra to kvelder med gratis konserter og
et ellevilt jollerace, der feststemte og sprudlende spanjoler skapte rammen i begge, kan
jeg ikke skryte av å ha fått med annet enn nok matvarer til å fylle et middels norsk
landhandleri.
Tiden på Grand Canaria er nemlig
gått med til å klargjøre Storefri for den store turen over Atlanterhavet. Vi skal
riktignok gjøre et lite stopp på Kapp Verde øyene utenfor afrikakysten, men der er det
visst ikke stort å få tak i.
Vi regner med at vi i verste fall
kan få 25 døgn til sjøs fra vi drar fra Grand Canaria til vi ankommer Barbados i
karibien. Vi handler derfor mat for minst 30 dager. På sjøen blir man sulten, og ombord
på en liten seilbåt har man masse tid til både å spise og lage mat. Noen liker jo
dessuten å mate fiskene.
Skarruhame my mata? (før/etter bilde)
Enda viktigere enn å ha med nok mat
er det å ha med nok drikke.Vi kjøper inn kanner med vann, kasser med brus, kartonger med
juice og 20 liter spansk evigvarende melk. Lurer på hvilke suspekte metoder man bruker
for å få melk til å holde langt inn i neste årtusen. Den kan til og med stå varmt.
Tilsammen utgjør det 4 liter drikke per hode i døgnet. I tillegg fyller vi Storefris
vanntanker til randen med spansk klorvann. 285 liter som får duge til matlaging og
skvaldrevask, og i verste fall; reserve drikkevann. Jeg tror hverken vi kommer til å
tørste eller sulte den neste måneden.
Alis morgenbrød - bakt i trykkoker
I løpet av min studenttilværelse
har jeg lært å lage litt mat. Spaghetti for eksempel. Eller pølser. Selv om jeg gjennom
oppveksten har lært å sette pris på et godt og variert kosthold vil jeg ikke skryte av
at jeg alltid praktiserer det selv som student. Faktisk er det vel mer sant at jeg sjelden
praktiserer det. Jeg er faktisk et levende bevis på at pølser og spaghetti er fullverdig
kost. Selv om du spiser det fem ganger i uken. I tre år. Med masse ketsjup.
Sjøldau havdelikatesse
Ombord på Storefri er vi fire
gutter. Fire gutter som til vanlig bor på hybel. Som er vant til studentmat som pølser
og spaghetti. Men ombord på Storefri har vi fortsatt ikke spist pølser og spaghetti. Vi
spiser god og sunn mat. Vi prøver å overgå hverandre hver dag med nye friske retter.
Lekkert dandert og som regel veldig velsmakende. Storefri har nesten blitt et
gourmetkjøkken. Til og med på sjøen.
Ikke akkurat pølser og spaghetti
Det er gøy å lage mat. Jeg har
matdag hver fjerde dag. Spesielt på sjøen er det innspirerende å lage mat. Et godt
måltid smaker liksom ekstra godt, og blir satt ekstra stor pris på. Det er dagens
høydepunkt. Hjemme tror jeg det ofte er lett å ta som en selvfølge at det står en god
og sunn rett på bordet. Det er ingen selvfølge. Det er mye kjærlighet og omtanke i et
godt måltid.
Hattenpåsneiserruserru
Seilasen fra Grand Canaria til Kapp
Verde øyene tar syv dager. Vannet blir varmere. Solen tar kraftigere på de etterhvert
nesten nakne kroppene ombord. Vi spiser mange gode måltider. Fiskesnøret henger etter
båten. Det skal visst være mye god fisk i Atlanteren. Storefris kjøkken har lyst på
fersk fisk.
morna@storefri.no
Les forrige reisebrev
Copyright 1999
Storefri
|