Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Det er allerede blitt mørkt når vi ankommer Grenada. I akterbrønnen ligger Kingfishen vår delvis tildekket av to midtsider av forrige måneds Aftenpost. Det ser ganske makabert ut.

Jeg og Morna bærer med oss fisken til en lokal restaurant. Vi skal få låne fryseren der. Innehaveren, Patrick, er den mest feminine mannen vi noen gang har møtt. Når vi kommer inn utbryter han med en pipende stemme som en ikke skulle tro tilhørte en mann, "o wat a big fish".

Storefri serverer en kjærlighetssang til Patrick

Han er svært opptatt, men ler og ber oss henge dyret i dusjen. Senere på kvelden hjelper han oss med partering og marinering, og vi får smake på restene av dagens 16-retters middag. Ali strekker ut hånden for å ta en bit, men får en kraftg smekk på lanken av Patrick. "Naugthy boy. You haven't washed  your hands yet." 

Her skal det grilles!

Dagen etter er det bursdagen min. Dees hadde sin for noen dager siden, så vi har planlagt å holde felles party. Fisken vi fikk i går kom derfor som bestilt. Vi inviterer alle de norske og svenske båtene til barbeque på stranden. Ola, en svensk kokk, (The swedish cook) og Morna står for grillingen. Fisken smaker himmelsk. Vi er 23 personer totalt, men klarer likevel bare å spise opp knapt halvparten av fisken. Det blir en bursdag vi sent vil glemme.

Svenskekokken Ola flamberer fiskehale

Dagen etter drar vi ut på ekspedisjon. Dagens mål er syv fossefall inne i bushen. Vi slenger oss inn i en lokal buss og tuter avgårde. Det har regnet mye om natten, så stiene inn til fallene er rene gjørmeskliene, men da vi kommer fram får vi igjen for slitet.

Ali skal ta seg en dukkert i Concord falls

Jeg er matansvarlig i dag, og bestemmer at vi skal prøve å synge oss inn på et cruseskip som ligger ved kai. Det går dårlig, men vi drar likevel noen låter nede på kaia for moro skyld. Etter et par låter kommer det en mann bort til oss og presenterer seg som Tom. Tom  er cruisemanager på seilskuten Sea Cloud, og lurer på om vi vil synge der ute i kveld. Vi takkker ja og blir hentet klokken halv syv inne på kaien.

Sea Cloud

Da vi kommer ut blir vi nesten stumme. Jeg har aldri sett maken til båt. De tar opp til 60 gjester, og besetningen er på 63 pluss offiserer. De har så mange celebre gjester at de har hemmelig seilingsrute. Det er utskjæringer i nøttetre, peis i alle lugarer, ekte gullkraner på toalettene, ja you name it. Den nærmeste båten å sammenligne med må være Titanic. Vi synger for et strålende publikum, spiser og drikker det vi vil og får attpåtil betalt. Kan man bedre ha det! Etter en førsteklasses kveld tar vi farvel med kapteinen som ønsker oss velkommen tilbake senere i sesongen.

Skål i båten!

Dagen etter. Dees mener at gårsdagen kun kan  tangeres. Vi er alle skjønt enige om det. Vi bestemmer oss for å seile rundt øya og legge oss i en annen bukt. Der blir vi invitert over på en svensk eid charteryacht  med svensk besetning. De hadde mønstret av sine gjester tidligere i dag, og var klar for en fest. Nok en gang blir vi ganske så stumme. Lambda Mar er riktignok ikke en gammel seilskute som Sea Cloud, men slett ikke å forakte. Skulle du ha lyst til å leie henne for en uke koster det omtrent en million kroner. Det inkluderer selvsagt ikke havneavgifter, diesel, drikke osv. Vi tilbringer det meste av kvelden i boblebadet på tredje dekk, og har det slett ikke verst.

Nok en slitsom dag går mot slutten

Morris

morris@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]