'

Så er vi kommet halveis hjem til Europa. Ikke for det, Azorene er definitivt europeisk, noe vi setter stor pris på  etter et halvt år i karibien. Vi har vært her i en uke nå, og alle er enige om at dette er et fantastisk sted. Vi har vært øya rundt, ruslet rundt i den lille byen og vi har selvfølgelig tilbrakt mange timer på legendariske Peter's Cafè Sport, en gamel sjømanns cafè fra 1918. Et sted der alle møtes og forteller skrøner.

På veien hit til Azorene fikk vi sært lite fisk, og ingen skal si at vi ikke prøvde. Vi fisket hver eneste dag uten særlig hell. Men så tre dager før vi ankom Horta på Azorene, nappet det endelig på kroken, og det noe så til de grader. Etter en tjue minutters drakamp vinner jeg, og får dratt råtassen opp i båten. Vi gir ham en dobbel dram i hver gjelle, og venter på at den skal roe seg. Ali finner fram kameraet og knipser et par bilder.

Spiss, spiselig, skummel og superrask

Da med ett skjer katastrofen. Det hele går så fort at jeg ikke rekker å reagere. Fisken spreller ut av hendene mine, og med et byks prøver den å stikke av. Ali står med ryggen til aner fred og ingen fare inntil han kjenner et lite stikk mellom tredje og fjerde ribben. Vi gir også han ett par dobble drammer og lapper ham sammen med nål og trå. Aldri så galt... Vi får testet medisinskrinet. Etterpå spiser vi bråkmakeren, og han smaker riktig godt.

Pyttsann, bare en skramme!

Dere som har fulgt med oss, husker kanskje at vi ikke fikk julematen vår før vi måtte forlate Barbados. Pakken ble derfor returnert til Norge. Da Dees var hjemom i februar tok han med seg pakken med pinnekjøtt tilbake. Da var det jo ikke jul lenger, så vi tenkte at vi fikk vente med å spise det til det dukket opp en god anledning. Vi syntes atlanterhavskryssing var anledning god nok, så pinnekjøttet fikk bare krysset atlanteren tre og en halv gang.

Pinnekjøtt, kålrabistappe og Løtens akkevitt.

Tidlig en morgen får vi land kjenning, og  syv minutter over ett er vi inne. Den første dagen på atlanteren gjettet vi på hvor lang tid seilasen ville ta. Ali gjettet 21 døgn og 17 timer. Han bommet stygt med syv minutter, men han fikk likevel veddepilsen sin da vi kom på Peter's Café.

Kald velfortjent pils på Peter's Cafè Sport

Azorene er en grønn vulkansk øygruppe. Det er i alt ni øyer, og de tillhører Portugal. De aller fleste som krysser atlanteren kommer innom Horta som er den nest største havnebyen. Det er ikke andre turister her enn oss som kommer med seilbåt. Det er derfor et svært fredlig sted.

Grønn øy i blått hav

Folkene her er hyggelige, prisnivået er lavt, og man møter igjen svært mange av de seilbåtene vi har truffet i løpet av året. Det er derfor tiltak å jobbe på Storefri. Men motoren er allerede fikset . Det var en liten krabbe som hadde bosatt seg i kjølevannsystemet. Liten krabbe kan stoppe stor båt. Uansett, arbeidslisten er overkommelig, i dag er det regatta og vi lever gode dager her i Horta.

Morris

morris@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]