Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Det er midtsommeraften. For oss nordmenn er det vel strengt tatt St.Hansaften, men siden vi er sammen med så mange hyggelige svensker velger vi å feire midtsommeraften. Ikke det at det er noe galt med vår St.Hans feiring, men det er litt mere svung over søta brors måte å feire denne dagen på.

Dagen starter med at jeg, Ali, og to svenske venner, Erica og Marcus, går ut for å plukke blomster. Mange blomster. Vi skal lage en midtsommerstang. Et lite problem er at Irland ikke har noen allemannsrett, så vi må gå på blomsterslang. Vi går ut til noen borgruiner som ligger et stykke utenfor sentrum. Etter et par timer sier Erica at vi har nok blomster. Det synes Ali er helt OK. Han er full av pollen i knollen, og nesa og øynene hans renner så man skulle tro han hadde tidenes influensa. Vi kommer oss ned til båtene med byttet, og får laget en riktig så fin midtsommerstang.

De stolte blomsterpigene.

Etter at vi alle har stått og beundret den blomsterkledte båtshaken til Storefri og drukket rompunch er det tid for å spise. Ute blåser det og er kaldt, så alle blir invitert inn på den svenske båten, Exuma. Svenskene griller ikke pølser. Nei, på midsommeraften skal det spises Jansons fristelser, en sild og potet gratinert rett. Vi tørr ikke annet enn å gjemme unna pølsene våre, og henge oss med de andre. Etter mye god mat og godt drikke finner vi frem gitar og sangbøker, og så  synger vi oss inn i midtsommernatta.

Kramgoda låter från Taube, Vreeswijk, Lundell och flere.

Vi har møtt mange gatemusikanter dette siste året, og vi har opptredd mye selv. I Kinsale så vi et eldre ekteparet så ut som om de hadde vært gatemusikanter siden før krigen, før den første! Hun på obo, og han på trekkspill. De spilte et stykke fra Phantom of the opera. Med skjelvende vibratotoner og en utrolig innlevelse gjore det ikke noe at det kom en og annen rusten tone. Vi ble sjarmert i senk.

Kviiiiiiiiiiiiiiiiiiin.

Klokken er fem om morgenen. Vi seilte fra Kinsale i går ettermidag, og befinner oss nå rett utenfor Dublin. Vi har sett oss nødt til å droppe Dublin på grunn av tidspress. Ja, du leste riktig. Tidspress. For at Storefri skal kunne legge til Tønsberg brygge kl. 14.00 den 16 juli, har for første gang en tidsplan å følge. Men slik det ligger an nå vil vi ankomme vår neste havn, Bangor, i mørke. Vi bestemmer oss derfor alikevel for å ta en svipptur innom Dublin. Vi endrer kurs, og to timer senere sitter vi på toget inn til sentrum.

Vi rusler rundt og ser på alt og ingenting. Dublin har store gågater, og haugevis med butikker. Vi går inn i en klesbutikk, og Morna finner en bukse han liker. Vi skjønner at vi er påfallende langt ute på jordet når vi ser prisen. Buksa koster mer enn det vi kommer til å bruke på de siste tre ukene hjem. Vi gir opp shoppingen og legger oss i universitetsparken, spiser lunsj og funderer over vår tilværelse.

Hva er best Ali: seile, studere eller jobbe?

Mens vi ligger slik og tenker på at dette er det nærmeste vi har vært ved å studere i år, virker de tre ukene som er igjen av dette eventyret skremmende korte.

Morris

morris@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]