Aker Seil

Bildene våre er tatt med
Camedia C-920 fra

Vssssssssss. Det hviner i fiskesnella vår. Nok en fisk har latt seg lure av vår signalgule gummiakkar. Det er andre gang i dag, og vi har sikret oss dorado til middag både i dag og i morgen.

Havets gull

Vi får for det meste dorado, populært kalt gullmakrell. Den er saftig og god, og har ordentlig mørt kjøtt. Vi har også fått noen tunfisk, en langt fetere fisk, men også svært god. Fersk fisk er et kjærkomment kosttilskudd på Storefri.

Dees henger og slenger

I dag er det tre dager siden vi forlot Sao Vicente, en av øyene som utgjør Kapp Verde. En rolig liten øy som har kun det mest nødvendige. Da vi kom til øya ble vi vennlig tatt i mot av den mørkhudete lokalbefolkningen. Så å si alle på Kapp Verde er mørkhudete. Det er jo ikke så rart, øyene tilhører jo tross alt  Afrika. Storefri har altså seilt helt til Afrika. Da jeg var liten gutt var Afrika det fjerneste stedet jeg visste om, nest etter månen.

Besøk av to fornøyde barn.

På en kafé i Mindelo på Kapp Verde møter vi kullsorte Olav. Han er 64 år og fra Kapp Verde. Han har jobbet på skip, og har på den måten sett store deler av verden. Olav har aldri gått på skole, men snakker alikevel syv språk, blant annet norsk. Han har bodd i Norge, og har to sønner der. Olavs historie er på mange måter både tragisk og utrolig. Da han ble akterutseilt i Odessa i Ukraina måtte han gå til Rotterdam for å ta igjen båten han jobbet på. Det tok ham 11 månder. Videre kunne han fortelle at han ikke hadde hatt fast jobb siden 1975. Hvordan det har seg at han heter Olav fant vi aldri ut.

Sao Vicentes havn.

Nå sitter vi altså ute på Atlanteren, og det skal vi jo gjøre i noen dager. Jeg har lyst til å sammenligne litt. Sammenligninger er bra. Det setter liksom ting i perspektiv. Ta gulvarealet vårt for eksempel. Storefri's totale "gulvareal" er nesten 14 kvadratmeter. Da har jeg inkludert køyer og benker. Her bor vi fire mann. Til sammenligning skulle det da bodd tolv mann i en 40 kvadrats leilighet. Nå skal det jo nevnes at vi også har 8 kvadratmeter uteareal, så våre tolv venner ville kunne boltre seg fritt ute på sine 5x5 meter.

Atlanterhavskryssing?

Storefri seiler ikke spesiellt fort. Vi er strålende fornøyd dersom vi holder en snittfart på 5 knop, det vil si ca. 9 km/t. Med denne hastigheten ville man ha brukt ca. 60 timer på å kjøre Oslo-Trondheim

Nattevakt: alene i det store mørket.

Høy hastighet eller ikke. Storefri seiler uavbrutt fremover, natt og dag. Hvis vi unngår vindstilla tror jeg vi er fremme om femten dager.

Morris

morris@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Copyright 1999 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]